Hendene rister litt
Jeg holder kontrolleren med begge hender. Dronen står på bordet foran meg, helt stille. Fire små propeller, et lite kamera, og en rød lysdiode som blinker som om den sier “kom igjen da”.
En frivillig viser meg kontrollene. Venstre spak: opp og ned, roter. Høyre spak: fremover, bakover, sideveis. Det høres enkelt ut. Det er det ikke.
Første forsøk
Jeg dytter venstre spak forsiktig oppover. Dronen løfter seg. Alle fire propellene spinner, og det lille apparatet svever 30 centimeter over bordet. Lyden er som en sint veps.
Så prøver jeg å fly fremover. Dronen skyter av gårde møt veggen. Jeg slipper spaken i panikk. Dronen stopper, vakler, og lander på gulvet med et lite “klikk”.
Ingen ler. Vel, kanskje litt. Men alle har gjort det samme.
Andre forsøk
Denne gangen er jeg mer forsiktig. Opp. Vent. Kjenn at den henger i lufta. Så litt fremover. Bare litt. Dronen beveger seg sakte møt midten av rommet. Jeg puster.
Høyresving. Dronen dreier. Den gjør det jeg sier. Det er en merkelig følelse, at noe flyr fordi jeg bestemmer det.
Krasj nummer to (og tre)
Jeg prøver å lande på et bord på andre siden av rommet. Dronen kommer nærme. Jeg senker den for raskt. Den treffer bordkanten, spretter, og havner på gulvet igjen.
Tredje krasjet skjer fordi jeg glemmer hvilken vei dronen peker. Når den er vendt møt deg, er kontrollene speilvendt. Venstre blir høyre. Hjernen klarer ikke å henge med.
“Det er den vanskeligste delen,” sier den frivillige. “Alle sliter med det.”
Og så klikker det
Etter fire eller fem forsøk begynner kroppen å forstå. Fingrene gjør små justeringer uten at jeg tenker. Dronen henger rolig i lufta. Jeg flyr den i en firkant rundt rommet. Så en åttetall. Så lander jeg den midt på bordet, mykt og kontrollert.
Den frivillige nikker. “Der har du det.”
Det er en følelse som er vanskelig å beskrive. Du styrer noe som flyr. Du bestemmer hvor det går. Og du gjør det med to tommeltotter og litt konsentrasjon.
Hva jeg faktisk lærte
Etterpå innser jeg at jeg lærte mer enn bare å fly en drone:
- Romforståelse: holde styr på retning og avstand i tre dimensjoner
- Motorikk: små, presise bevegelser gir bedre kontroll enn store
- Feilhåndtering: krasjet er ikke slutten, det er starten på neste forsøk
- Tålmodighet: du blir bedre bare ved å prøve igjen
Prøv selv
Kodeklubben har droner, og du får prøve. Gratis, ingen erfaring nødvendig. Annenhver torsdag (oddetallsuker) kl 18:00 til 20:00, kjelleren i kirken på Tau.
Første krasjet er gratis. De neste også.
